Hei igjen! I flere måneder må jeg pendle til Oslo. Man blir så sliten av å pendle, orker ikke å skrive noen ting. Hodet mitt er papp og bena har ingen blodsirkulasjon.
Jeg har en fin og ny maskin på fanget. Jeg kommer til det med bena. I går kjøpte jeg en bærbar pc. Det var en surrete mann som leverte meg maskinen, han hadde veldig stor tyggegummi og luktet støv. Jeg fikk en eske med maskin, la den i bilen, reiste hjem, åpnet esken, mistet haken og pakket ut en mye finere maskin enn den jeg hadde kjøpt. Den er veldig stor og veier det samme som en oppvaskmaskin. Jeg lot tiden stå litt stille slik at butikken stengte. Og så pakket jeg ut resten. Installerte litt mye, satte mitt preg på den.
Nå har jeg sendt en e-post, fortalt om det inntrufne, og sagt meg villig til å være hjemme på mandag mellom sytten og tjueto om de vil komme og bytte. Jeg er den lureste på to ben. Bena. De blir jo helt døde av å ha denne kolossen på fanget. Dette er litt som å få et gavekort på tre tusen kroner fra McDonalds. Man må på en måte kjenne litt etter om man virkelig er så glad som en skulle tro.
Nå har det gått sport i å sette mest mulig preg på maskinen. Når vi snakker sport. Jeg pleier å legge ved bilder, men bilder har jeg ikke på denne maskinen enda. Men så ryddet jeg nettopp i en skuff, og da fant jeg noen gamle bilder fra den gang jeg fikk andrepremie i en slags sportsgren.
Det har vært en ganske fin jul. Jeg har lånt den danske serien Matador. Det var så lange, fine episoder. Sytti minutter lange kanskje. Tjuefire episoder Matador og én jul. Mer er det ikke å si i dag, og jeg kunne nok ha spart meg det hele. Men to fine bilder fra glansåret 2005 fikk du i alle fall. Og jeg ønsker deg et godt nytt år. Det blir nok bedre enn det forrige skal du se.
Bamboosa minner for mye om en dagbok. Det plager meg at andre skriver bøker, filosoferer over livet, drøfter og konkluderer. Jeg har litt å lære. Jeg har blogget i tre måneder, så fort tiden går. Nå har jeg filosofert over hvor fort tiden går. Det kommer seg.
Å, jeg simpelthen elsker Matador. Finnes ikke bedre.
Jeg vet ikke hva jeg skriver i min blogg. Sist viste jeg et skjelett i et skap. Før det skrev jeg skryte-julebrev. For det meste skriver jeg bare fjas og vas. Bamboosa, nå med litt filosofering. Det er fint det.
Fjas og vas er ikke noe for Bamboosa, vet dere. Her ligger hatten litt høyere på en måte. Kvakvarakvakva kva kvakva kva.
Ja, for all del. Du bør ikke sammenligne deg med Frydefulle betraktninger. Det er jo ikke dagbokaktig i det hele tatt. Og absolutt ikke innadvendt. Neida.
Fikk du beholde PC’n?
Jeg fikk til svar at jeg må henvende meg til min lokale forretning, så nå kan de selvfølgelig bare ha det så godt.
Det er visst et kamera foran her. Jeg trykket veldig mange ganger på en knapp, og så skjedde det ingen ting. Og nå, som jeg skulle kikke litt her og litt der, så jeg plutselig en mappe med veldig mange bilder av meg selv. Hvis jeg hadde satt alle bildene sammen til en serie, tror jeg kanskje det kunne blitt en hel spillefilm.
Nå har jeg vært på barselvisitt. Det klaprer når jeg går, og det er nesten så jeg får litt lyst til å parre meg med noen. Det var den fineste lille skapning. Luktet godt gjorde den også.
Nå skal jeg stryke skjorter. God natt!
Søte bilder ;-)
Men si meg – ble du verpesyk av barselbesøket?
Fort gjort å ta konsekvensene av det!
Haha, kjempesøte! Jeg blir alltid det etter barselbesøk. Verpesyk altså. Det er nesten så jeg må gråte en skvett. Men jeg besinner meg. Og det er jeg alltid glad for når anfallet er over. Hyggelig å se deg på denne tiden av uka! :-)
Jeg var i førjulsbesøk hos kusina mi før jul, og de hadde en gutt på tre år som var så søt at jeg nesten fikk lyst igjen.
Men det gikk også over. Heldigvis :-)
Denne helga har jeg gått på ski hjemme i Østmarka! :-)
Jeg kan opplyse om at sønnen fant Bragernes kirke etter Monas anvisninger. Ja, jeg regner med det for han har ikke ringt fra Skien eller den derre spiralen eller noe.
Når eg ser dei bileta tenker eg berre “takk gud for at du ikkje bur i nærleiken”.
Då hadde eg sikkert vore sjalu og dum. No kan eg beundre deg på avstand. Mykje betre på den måten.
Goodwill; nesten river heldigvis ingen mann av hesten!! :-)
Jeg pleier alltid å se sånn ut, Avil. Sminket og ikledd sykepleieruniform og nettingstrømper. Det går ikke en dag uten at jeg har en brødskalk i håret heller, så det er jammen meg bra du bor der du bor! Så slipper vi at du er dum. Vi slipper til og med å slarve og drikke vin sammen.
(Suz er ikke her)
Når du seier det på den måten blei det straks annleis. :(
La den nye bomben av en lap top brukes på en table top – så går det bedre for bena.
Bena skal du bruke til å knyte i fast knute hver gang du har vært på barselbesøk eller sett en baby som setter igang hormonene.
Hodet skal du bruke til å tenke ut nye fine antrekk som du skal vise oss når du bruker det fine kameraet på pc’en din.
PC’en skal du bruke til å underholde oss, om og om og om igjen med dine herlige innlegg.
Åh, det er det koseligste jeg har lest i hele dag! Tusen takk!
Jeg skal ligge i sengen hele uken, så da kan jeg kanskje gjøre alt det du sa.
Bortsett fra å knyte bena sammen. Kneet mitt er omsider operert, har en slags isposemaskin på seg og er ikke mye knytbart. Hodet mitt er sløvt av morfin, og jeg tror jeg kommer til å bruke pysj en stund. Ellers kan det bli riktig fint alt sammen.
Tabletop. Er det noe man kan få kjøpt og levert på døren?
Gratulerer med ny pc, håper du får beholde den! :)
Du er forresten innmari pen på de bildene du har lagt ut. Kanskje du skal vurdere det med brødskalken? ;)
(Nå er du jo vakker på bildet du bruker i bloggen også, så glem det med brødskalken.)
Så kjipt med kneet ditt, håper du har folk rundt deg som er snille med deg og skjemmer deg bort. Pappa’n min skal snart kneopereres han og. Han skal bytte ut kneet… iiik. Skumle greier, men han gleder seg. Kan jo skjønne det etter å hatt vondt i mange år.
Du skriver herlig, rett og slett. Bekymre deg ikke for at du ikke skriver som andre. Du skriver som deg, det er jo det som gjør det interessant, morsomt og bra!
Operert, endelig? Så herlig, Mona! Da kan du snart gå igang med den egentlige opptreninga igjen, og bli sprek som en fole igjen :-))
Men være forsiktig med lekeslossing med gutta på jobben heretter!
*klem*
Tusen takk, lothiane! Jeg håper jeg får solgt den. ;-)
Og takk for alt det andre også!
Endelig, Goodwill. Men for et patetisk syn jeg er for tiden. Jeg skal aldri, aldri, aldri mer slåss med guttene!
God helg!!