Og så utfordrar eg Mona til å vise fram noko ho eventuelt har laga som har fått folk til å grine. Sidan ho openbert berre blåggar når ho vert utfordra for tida.
Avil syr kostymer til ungene, hun. I det siste har det vært mye fokus på å være liten. Gjett hvem som sydde kaninkostyme til meg? Mormor. Den var selvfølgelig av vadmel og klødde. Til gjengjeld var det det fineste kostymet, jeg hadde brukt det den dag i dag om det hadde passet.
| Jeg skulle ønske jeg kunne sy kostymer til ungene. Jeg har laget en veldig tykk baby. Han veide syv kilo da han var seks uker, og seksten kilo da han var et halvt år. Helsesøster og lege rev seg i håret, og Allers prøvde å huke tak i han. Nå er han skolegutt og skal være troll på juleavslutning. Å, som jeg skulle ønske jeg kunne sy. Jeg rev hull i en brun cordfløylesbukse. Etterpå angret jeg, for den var jo ny. Og så fant jeg frem en genser jeg har stikket. Den er fremdeles ubrukt, ble strikket til førstemann. Den klør visst, er stygg visst, men duger som trollgenser visst. Jeg skulle fortelle om genseren nå, om tårene og alt, men så: |  |
Jeg har hatt en liten pause fra denne posten, måtte ut og kjøpe lørdagsgodteri. Det blir helomvending nå, for i dag har jeg fått meg selv til å gråte. Ikke nok med at jeg stod opp på feil side av sengen og måtte lage et stort nummer ut av et glass med nypesyltetøy, jeg har ødelagt dagen for herren jeg bor sammen med også. Ut og kjøpe godteri, uforskammet sur, veldig mye slaps, jeg krasjet. Hele siden på bilen er oppskrapet, så du kan bare drite i at dette blir en morsom post. Gikk inn til herren og forklarte situasjonen. Han tok det ganske pent, skal på julebord i kveld og ligger litt lavt. Gikk ut og så på bilen, kom inn og sa forferdet du har jo ødelagt hele sida på bilen!!
Det føltes som minutter, men det kan det jo umulig ha vært. Han var litt mild igjen, og ganske forståelsesfull da han spurte; men hva kjørte du inn i da..!?
Din bil.
Og her sitter jeg nå. Samvittigheten er svart, særlig for mitt dårlige humør. Jeg krasjet ikke bilene med vilje, men det hadde føltes så mye bedre om jeg var blid først. Skam altså, det er ekkelt det. Ikke engang sjokoladen smaker godt nå.
Så Avil, det vi sitter igjen med er altså; en smellfeit baby, en genser som klør, to ødelagte biler og en bambus som ikke har det så bra.
Åneiåneiånei, stakkars deg. Jeg håper i det minste du fikk med deg rikelig med sjokkis, og så ser jeg noe blått der i horisonten.
Her burde vi forresten hatt en :gruppeklem:.
Huff så jævlig, Batte. Stakkars deg, for en dum, dum dag.
Håpe det blir likar i morra.
Oh shit!
Trøstespis sjokkis, det hjelper alltid
Prøv å gi herremannen litt også.
Nei, ikke gi noe til herremann. Han skal tross alt på julebord. Men spis masse sjokolade, og prøv å finne et eller annet lyspunkt å fokusere på… * Sympatiklem *
Tusen takk, alle!
*fokuserer på sjokolade og julebrus fra Hamar Lillehammer Bryggeri*
.. og ikke så mye på at bilen er ødelagt og sånne greier.
Det er desember. Takk og pris for det og andre fine ting. Det er rart med det, men det hjelper med litt trøst! :-)
Hehehe. Unnskyld at jeg ler, men dette var veldig bra. Bra skrevet, mener jeg; ikke bra at du ødela bilene. Det er nesten så jeg ikke tror deg, men det er jo i grunnen uvesentlig om det er sant eller ikke.
Uansett: Vær takknemlig for at det bare var noen ubetydelige materielle skader. Kanskje en liten bulk i stoltheten også, men det retter seg vel fort. :)
16 kg? omg..
Men seksten kilo – DET tror du på!
Er det noe kult å krasje bil da? Hvis jeg skulle funnet opp noe, tror jeg kanskje det var herren som hadde krasjet og jeg som forferdet ropte; du har jo ødelagt hele sida på bilen!!
Det at det er hans bil jeg krasjet i er ikke så tilfeldig altså. Den stod der min pleier å stå. Og så skulle jeg bare lirke min forbi, og så sa det skjvichht. Grøss!
Stoltheten er snart i rute igjen. Pleier å gå fort med meg. :-)
Nå har jeg dokumentert. MAKAN!
hahaha, gjett om eg hylte og grein då eg skrapte opp den splitter nye (NYE! – som i heilt ny frå fabrikken og kjøpt for fem dagar sidan) bilen til manden på jomfruturen. Eller ikkje jomfruturen akkurat, sidan han sjølv hadde køyrd trygt og greit rundt i den i fem dagar. Men eg skulle liksom rygge inn mellom ein mur og ein tuja. Og gud forby at ein kom borti tujaen, liksom, så den såg eg masse på i speilet og passa på og hadde god avstand.
Stakkars deg! Fikk veldig medfølelse for sånn kræsjing av biler er ikke gøy. :( Håper du blir fort tilgitt, og ikke minst – at du tilgir deg selv.
Takk for at du dokumenterer, Mona. Da ble det faktisk enda litt bedre. :)
Men jeg har medfølelse altså. Jeg har selv en bilriping fra en gang i tiden som jeg prøver å få et uanstrengt forhold til. Og det begynner å bli 15 år siden nå. Det har til og med hendt at jeg har hatt mareritt om å ripe opp bilen. Så jeg føler med deg. Godt at du har en så forståelsesfull mann også.
Huff og huff. Ikke rart du har hatt en kjip dag. Bittemonaliten.
Kom altfor seint inn her, og er vel ikke til mye hjelp – men forsøker meg likevel: *trøsteklemmer*
Jeg vil bare si at noe slikt hadde jeg aldri klart å få til. Snakke om å slå to fluer i en smekk. Og jeg hadde heller aldri klart noe så dumt som å bare åpne garasjedøra halvveis og så kjøre gjennom den med skiboks og bil. Aldri.
Og til alle dere som nå rister på hodet av kvinnelige sjåfører, så kan jeg opplyse om at jeg er en mann. Selvfølgelig er jeg en mann.
Fokuser på sjokolade, og nydelig baby!
En annen ting som en mann aldri ville finne på, Turkis, er å laste ut av bagasjerommet på stasjonsvogna (ny) for så å kjøre inn i garasjen med bakdøra åpen.
Aldri, det er jo selvsagt.
Usj. Jeg håper sjokoladen smaker bedre for hver dag som går nå.
Nå kan jeg inn og takke for trøst og den slags, for bilen er glemt og mitt gode humør er som kastet på meg.
Takk! :-)
Du skriver så herlig “mørkt” og beskriver situasjonen akkurat slik en tenker i slike situasjoner. Veldig underholdende for oss som leser, men skjønner det ikke var spesielt lystig da det først sto på :-)