Har dere sluttet å lese nå? I så fall blogger jeg litt igjen.
Jeg husker ikke hva jeg skulle skrive, det kom en katt og ville ha and. I alle fall, jeg var i Asker nå nettopp. Jeg blir lykkelig av tapas. Skulle møte et par venninner og var ute i god tid som vanlig. To timer før avtalt parkerte jeg, for jeg skulle ta bilder. Dette hadde jeg planlagt, julebelysningen i Asker er så fin. Jeg skulle lage en veldig fin bloggpost, en som gjorde at de som ikke gledet seg til jul skulle glede seg til jul. Så hadde jeg ikke batteri. Lukk øynene og se det for deg, du.
Gjøre selv;

To timer å bruke på helt andre ting. Jeg blir som sagt lykkelig av god mat. Sushi, tapas, syltelabber og nå rant badevannet mitt over. Derfor slutter jeg nå. Eller om bittelitt. Lykke fører meg rett over på morgendagen som ikke er lykke. Jeg skal i en dum begravelse i forbindelse med jobb. Jeg ringte jobben for å høre hvem jeg skulle dra med. Knut. Det er ikke lett å sovne når man skal kjøre veldig mange mil med en Knut man ikke vet hvem er.
Det er så pinlig, på vei hjem nå hørte jeg en hel CD med James Blunt. På full guffe, men det fine med blogg er jo at jeg kan være to. Det har jeg sagt før. Jeg ble lykkelig av James Blunt. Skjønner du eller? Rart hvordan han kan klemme livsskiten ut av meg den ene dagen og gi meg gåsehud den andre. Hvorfor blir alle postene mine så fordømt pinlige? Og språket?
Det blir mye jobben min, maten min og meg. Sånn får det bli. Det skulle tatt seg lurt ut å plutselig ytre meninger nå, jeg er trettitre. Enten har man begynt eller så har man ikke begynt. Jeg kjøpte enda en svart høyhalset genser i dag, så syns jeg ikke. For en gangs skyld har jeg litt å blogge om, men så er jeg så skravlesjuk at jeg ikke kommer i gang. Kan ta det i morgen kanskje. Nå skal jeg vri opp håndklær.
Har du ikke sentrifuge?
Ok. Det henger en død person i bloggen din. Rart.
Den hengte mann…
Sentrifugen er nede, de våte håndklærne er oppe, og jeg kan ikke gå i trapp, særlig ikke med tunge håndklær.
Det er barnas dag i dag, skjønner dere. Og hvis den får henge der litt, kan det hende de slutter å henge barn i Iran. Politikk vet dere.
Man skal ikke kødde med politik.
Men da har du jo begynt å ytre meninger likevel da, og å bruke sterke virkemidler dessuten.
Jeg har ikke sluttet å lese, Mona. Jeg leser bare de gamle postene dine om igjen, og finner noe nytt hver gang. Og smiler.
Derimot lider jeg av litt skriveblokkering selv for tiden :-(
Men hadde de virkelig pyntet i Asker? Allerede? Fnys.
Kanskje vi bør danne kollokvie, Goodwill? Jeg har veldig seige fingre og tenker ingen fine tanker.
Ja, det hadde de. De hadde pyntet i Asker. De har da pyntet over alt. Lever du livet i en tønne?
Dette er en tung dag altså.
Det var jul i Asker i går. Litt tåkete og tungt og småkjølig, men definitivt julepyntet. Det var veldig typisk Mona å invitere til selvpynting av tre.
Unnskyld at jeg leste. Men jeg lo ikke, altså. Ikke i det hele tatt.
Her i Lørenskog var det hvitt på bakken da jeg kom hjem i kveld. Snødybde ca 0,2 cm, så snøskuffa ble stående i garasjen. Men det var litt fint likevel :-)
Godt at den hang-man’en er borte!
*natta*
Hahaha! Du er fin du, du får meg til å le hver gang! :D
Du må ikke si det høyt Lene! Da får hun prestasjonsangst og så går det dagesvis før det kommer noe mer.
do you know any information about this in english?
Ha ha! :-)
Aaargh! Mona! Er det sååå lenge siden sist vi møtte hverandre! Dette må vi gjøre noe med!
I dag?
Eg har ingen informasjon om tid eller stad, men når eg nokonsinne er i Oslo, skal eg tenke på kor fint det hadde vore om me kunne treffe kvarandre utan å øydelegge alt.