Sevjen stiger

Jeg kjøpte en julenissefigur i går. Allerede nå er jeg litt juleypp, men det er så pinlig at julestoffet i denne posten allerede er passé.

Var en tur på jobb i dag. Det er så fint å se at folk har lagt merke til at jeg har vært borte. Og så studerer jeg ansiktene for å finne ut om de er glade for å se meg. Det var en mann i ekspedisjonen som smilte, sa hyggelige ting og fikk meg til å rødme. Jeg har vært hjemme for lenge. Nei, dette ble enda pinligere enn juleyppen. Det er rart å sitte og skrive i en bloggpost uten å ha så mye som en tråd å forholde seg til.

Når vi snakker om tråder; hva er det som er så galt med nylonstrømper? Jeg er helt avhengig av nylonstrømper, hva skal jeg ellers ha på meg? Nå er det ut, nå. En venninne sa til meg; så fine ben du har, bestemor! Er det ikke artig hvordan eldre mennesker uttaler nylonstrømper? Naailenstrømper. Nailån. Kommer jeg til å kjøpe golfjakke når jeg blir gammel? Kommer jeg til å si golfjakke? Eller jumper?

Jeg har mora mi på msn. Dette kan være den pinlige posten. Jeg har mora mi på msn og hun lurer på om jeg kan bli med og gå på Karl Johan. Tenk, nå snør det snart. Og så henges det opp svære juleklokker i hele byen. Jeg husker en kveld for noen år siden. Hadde møtt noen venninner i Oslo, vi hadde spist og vært lykkelige sammen. Det var like oppunder jul og klokkene hang. Jeg var så sentimentalt lykkelig at jeg ga bort en formue til en tigger. Han begynte å grine. Jeg tok meg sammen og dro hjem. Fremdeles angrer jeg litt og tenker på hva jeg kunne ha kjøpt for de pengene, så hjertegod er jeg.

Kanskje ikke helt passé likevel.

Jeg husker jammen ikke om det var jumpere, mora mi eller strømper jeg skulle skrive om nå, men jeg brenner veldig for nylonstrømper. Dette er ikke en kattepost, men det er veldig mange hull i strømpene mine. Har du sett noe så nydelig?

Det er fint at jeg ikke kjenner dere. Jeg kan legge inn de merkeligste bilder, og så er det ingen som vet at jeg finnes likevel. Jeg prøver ikke å sette verdensrekord i blogging uten mening. Det er ikke bevisst, jeg skulle gjerne ha skrevet noe lurt. Det er virkelig så fint at jeg ikke kjenner dere.

I dag var det skikkelig såpeglatt. Bilene lå med hjulene opp, og mennesker krabbet rundt på jordene. Jeg er fæl til å overdrive. Det lå biler med hjulene opp, men det var ikke en kjeft å se. Da jeg skulle ta av, svinge inn til jobb, tok jeg slettes ikke av. Jeg kjørte rett frem lenge og vel. Særlig interessant, da.  

Det er snø i luften. De sier det på tv også, at i kveld skal det snø. Det er fryd, det. Snø og jul. Juletre. Epletre. Jeg har beskåret epletreet til roten i år.

Jeg må finne et tema til denne posten. Nå gikk det opp for meg hvorfor denne posten føles så manisk. Avil har sagt at jeg er på Tordenbloggen i morgen. Ikke skjønner jeg hvordan jeg havnet der. Hvis du har kommet helt ned hit, tror jeg ikke du skjønner det heller. Jeg har epletrær i stuen, huller i buksen og rødmer. Men jeg er barnslig glad for at du kom!