Så store føtter du har lillebror
1. november 07 av Mona
Det er mange som leser blogger for å snoke litt i andres hverdag, og dette er en tråd som i detalj forteller om min 1. november 2007. Som en liten gave til snokeren. En usedvanlig lite innholdsrik dag forøvrig.
Jeg stod opp kvart på ti, tappet badevann i søvne og la meg oppi. Jeg bader hver dag. Kan det stemme at jeg tapper i cirka 250 liter hver gang? Det er over nitti tusen liter i året, det. Fem millioner liter på femti år. Nå snakker vi kubikk (meglerstemme). Dessuten tenker man mye rart når man ligger slik, og det er rart å tenke på alle de andre som har badet i samme vann. For eksempel.
Jeg tuslet til kjøkkenet, og jeg er ganske sikker på at jeg skrudde på pc’n med høyre stortå på veien dit. Åpnet døren til kjøleskapet, lukket døren til kjøleskapet. Tuslet tilbake til badet. Ganske sikker på at jeg tastet inn passordet på pc’n på vei dit. Man tenker litt når man går slik. Tenk så mange ganger man gjør de samme tingene i sitt eget hus. Om og om igjen. Og før man vet ordet av det er man død.
Dro til fysioterapeuten. Han er en merkelig liten skrue, ikke stort større enn en smurf. Han lo litt av kneet mitt, og snakket mye om økonomi. Sykehuset har ikke råd til å operere meg i år. Hvis de gjør det, får de ikke mer penger. Jeg skjønte ikke alt, men jeg skjønte det var dumt. Jeg jobber i Staten. Jeg vil jobbe. Nå er jeg hjemme, kan ikke jobbe. Må opereres først. Så her sitter jeg og tapper Staten for penger fordi sykehuset ikke har råd til å få meg i arbeid, for da får de ikke penger fra Staten.
Dro og kjøpte sushi. Tenk at Drammen endelig har fått sushirestaurant. Hentet ungene på skolen, kjørte dem hjem. Dro til Albjerk Blodsuger Auto med bilen. De ville ha den i tre timer. Tre timer ute i gatene på måfå, stakk innom en venn og fikk kaffe. Ble tilbudt skyss tilbake. Takket nei. Angret.
Det jeg håpet skulle være en værvarsellampe, viste seg å være slitte bremseklosser likevel. 5.568,-. Fikk ekkel svikt i stemmen da jeg pent bad om giro. Nei, kun kontant! Spurte om jeg kunne bruke MasterCard med en stemme som om jeg var sparket i baller jeg ikke har. Det var greit for han. Dro kortet. Håper det går, håper det går. Puh!
Og her sitter jeg nå, med magen full av ris og rå fisk. Ganske glad for at dagen snart er over. Ungene trener skiskyting, jeg er klar for nok et bad. Apropos skiskyting; jeg bad seksåringen finne frem joggesko selv. Han spurte hvilket par han skulle ta. Jeg var opptatt med åtteåringen og sa bare ta et par, samme hvilket. Skulle sjekke at alt var klart. Ute stod en seksåring med joggesko i størrelse førtifem.
Lenger er jeg ikke kommet. Klokken er åtte, jeg blogger bambus.
Her syns jeg virkelig det er på sin plass med en Stor Varm Klem! :o)
Det syns virkelig jeg også. :o)
Noen dager gir også hyggelige overraskelser. Som denne. Gode gamle Lompa og Pigalle ble steng for oppussing for et års tid siden, til stor sorg for mange. Kompis- og kollegagjengens årlige Rølp brukte å avsluttes der.
Men idag fikk vi se på nyhetene at de er klar til nyåpning - restaurert til topp stand, men i gammel vakker brun stil.
*glede seg til neste Rølp*
Dette høres ut som det fryktede “se på tv og så dø”-livet. Jeg tror de fleste av føler det slik innimellom.
Nå har jeg i alle fall sett litt på tv. Men foreløpig skal jeg bare legge meg.
Men fem tusen da.. omg
Tusen takk for gaven!
Staten gir, og staten tar. Hovedpoenget er vel at de gir DEG penger slik at du kan betale ned på Mastercard-kontoen din? ;)
Noen ganger koster reparasjonen mer enn bilen er verdt, som i mitt tilfelle etter siste EU-kontroll. Bilens redning var at jeg ikke giddet stresset med å hugge den opp, og finne en ny billig bil.
Noen som har lyst på en 20 år gammel Nissan Micra i tipp-topp teknisk stand (ny clutch, nye bremserør, ny dynamo, nytt batteri, nytt startanlegg med kabling, 0,5 liter på mila)? Bagasjerommet har plass til en medium-sized bag og fire liter spylevæske. Bare 4.000 spenn!
Bill. mrk.: Please!
[Mona: beklager at kommentarfeltet ditt begynner å likne på AutoDB Online's rubrikkannonser, men jeg håper du tar det for det det er: en spøk. Sånn litt mer seriøst synes jeg du burde reflektere en liten tanke over ditt biologiske fotavtrykk med tanke på den mengden vann du bruker til bading i løpet av livet ditt.]
Eg har snakka med NAV og sjukehus og sånt i dag. Eg tenkte eg var ei fri sjel og skulle leve på manden og luft og kjærleik. Men no fekk eg snusen i at eg har rett på nokre pengar. Eg blei litt blodhundaktig, då. Det var ikkje så greit. Eg som skulle vere å fri og åndeleg.
Godt eg har deg.
Bambusblåggen set alt i perspektiv.
Dette er til Avil:
Jeg har aldri helt skjønt hva jeg kan gjøre. Og så har svaret ligget mellom fingrene mine i alle disse årene. Jeg kan rett og slett gi samfunnet en Bambusblågg.
Blodhund ja. Vet du, jeg sparer seks tusen i måneden på å sitte her. Pendling og sfo. Jeg kan kjøre A6 til jeg dør. Og jeg har flere korsbånd. Og du skal ikke se bort i fra at psyken kan gi meg noen tusen etter hvert.
Landet burde vært litt mindre. Vi skulle kunne møttes og drukket vin. Og så kunne du snakket uavbrutt om viktige ting, og så kunne jeg nikket og lyttet. Mm. Nettopp. Aha!
Dette er til Goredom:
Tyve år gammel Nissan Micra. Jeg tror jeg må tenke på det. Gi meg tyve år. Jeg har forresten en bil som er tretti år, men det er en sånn fin liten bil. Hver gang jeg skal selge den begynner jeg å sippe, og så må jeg stue den innerst i garasjen igjen.
Dette er til Gooding:
Lompa. Det er jo i Oslo, det. Nei, det tror jeg ikke jeg tør. Grønland er for tøffinger. Men god helg får du ha! Og fine tanker om løpeturer i høstluft og peis og sånn.
Dette er til Espen:
God helg! :-)
Dette er til meg:
Kom deg ut!
Eg tek til meg det første og det siste. Og snakke uavbrutt kan eg klare. Men ikkje om viktige ting. Kom meg ut!
God helg, Mona! *smiler*