Sammen i tykt og tynt
30. oktober 07 av Mona
Det var på nære nippet at det ikke ble noen post i dag. Men så, vet dere.
Jeg satt på kjøkkengulvet og klødde meg i hodet. Det handler om hunden og katten. Bestemor hadde en labrador og en stripekatt. De sov sammen om natten og spiste av samme skål. Det var slik det skulle bli her. Og det er derfor jeg klødde meg i hodet.
Hunden likte ikke katten, katten var redd for hunden. De gikk omveier for ikke å møtes. Og så fikk jeg den mest briljante idé der jeg satt. Denne posten skal jeg ikke ødelegge med tompratet mitt, dere skal få se selv.
Det nærmer seg noe. To dager senere, helt uten en tråd.
Det ser ut til å fungere, sånn sakte men sikkert.
Ser ut om Sushi’en har full kontroll på Gordon.
Helt til han plutselig Setter ned forten… ;)
Clever… Hva blir det neste? Sushi som lufter Gordon?
Hmmm…Setter ned FOTEN, skulle det være!
*Gordon, altså*
Noen burde ha satt ned foten for den bikkja for lenge siden… (Oi… skriver på noens blågg)
Haha, det der så ganske søtt ut. Hunden din ser ikke helt fornøyd ut, men håper det hjelper dem til å bli venner på sikt!
Frivillig tvang! Genialt :-D
De unngår ikke hverandre lenger. Dette var det aller lureste. Han ser til og med på henne. Jeg gir samsovings- og samspisingsprosjektet mitt en uke.
Og til Bagasjeplass; det er jo det jeg gjør. Hunden har håpet katten skulle forsvinne. Ville ikke ha noe med henne å gjøre. Katten skal bo her til lenge etter hans død, så jeg banket litt fornuft inn i skallen på han. (Og så er det hyggelig at du valgte min blogg når du først skulle skrive på en.)
Samsovingsdokumentasjon kommer til uka! :-)
Vedder for at du nesten lo deg ihjel mens du tok disse bildene.
Og jeg mistenker Goodwill for å være like svak for bikkjenavnet Gordon som jeg er. En engelsk setter som heter Gordon. Kult.
Du kjenner meg på ordentlig du, Fryd. Fnis. Klart jeg lo.
Gordon ser ikke direkte munter ut. Det skal han ja.
Gordon er ikke et muntert dyr. Jeg vet. Har vært i senga mi, med pinnen. Ikke muntert.
Oi… tre innlegg. Dette er det siste.
Det er synd det er det siste innlegget, for jeg skjønner ikke hva du snakker om. Så mange ubesvarte spørsmål.
Har min hund vært i din seng?
Hadde han en pinne med seg?
Eller er det du som har hatt pinne i sengen?
Gordon er ikke et muntert dyr. Til daglig går han rundt med katteleker rundt halsen. Om natten ligger han i en pappeske i fyrrommet. Nå er jeg midt i et nytt prosjekt. Jeg skal venne han av med mat.
Venne Gordon av med mat? Ikke snilt!
Vet du hva - det var det en hjemme på Sørlandet som prøvde en gang. Dvs - ikke Gordon, men grisen. Og han greide det nesten. Men så døde grisen…
- Ja, hva er det? Å? Er det ikke meg dere roper på? Oh.
Jeg liker heller ikke katter særlig godt til å begynne med. De må vise seg fra godsiden (”spæll me’ go’foten” som vi sier der jeg kommer fra) om jeg skal gidde å forholde meg til dem.
“Goredom er ikke et muntert dyr. Til daglig går han rundt med katteleker rundt halsen. Om natten ligger han i en pappeske i fyrrommet. Nå er jeg midt i et nytt prosjekt. Jeg skal venne han av med mat.”
Det var den siste setningen som vekket meg opp. Goredom avvent fra mat? Ingen sjanse. Mona, er du egentlig litt itchy-bitchy småslem bak den smilende og muntre fasaden?
Mona, I still don’t get it. Var det alt som skulle til? Angriper ikke katten hunden?
Dessverre kan ikke dette overføres til min verden. Dvs vår hund og svigermors katt(unge). Katter er “meane”!
Jævli bra tryne på hunden!