Jeg har en dille. Glovarm panne, meierismør. Stek tomatskiver til de blir brune på den ene siden. Snu. Strø på hakket hvitløk og parmesanterninger. Stek til tomatene er brune på den andre siden også. Salt og pepper. Ferdig. I går utvidet jeg dillen. Pestoravioli med meierismør og strimlet parmaskinke. Pinjekjerner frest i meierismør. Parmesantomatene på toppen. Som en venn sa i går; du tenker alltid på mat, du! Jammen gjør jeg det!
De som stikker innom denne bloggen en gang iblant er sikkert ikke så glade for å høre om kneet mitt nok en gang, men det syns jeg de kan tåle. Jeg sitter tross alt her i grilldressen min i fritt forfall. Ved første undersøkelse spurte de om vekten min, de trenger den i tilfelle jeg må ha narkose. Hvor smart er det å spørre om vekten før man ber pasienten om å sitte på baken i åtte uker!? Hvis de ikke spør igjen i desember, kommer de til å operere meg uten at jeg er skikkelig bedøvet. Kneet mitt altså, nå skal dere høre.
 |
Det skal trenes opp i åtte uker før det kan opereres. Operasjonen høres primitiv ut syns jeg. De skal kaste korsbåndet i våtorganisk. Så skal de hente en sene fra et annet sted på kroppen. Som om man har fått et par sener mer enn man egentlig trenger. Pest eller kolera, tenker de sikkert. Nå har vi i alle fall fikset kneet. De skal bore et hull i lårbenet og et hull i leggbenet. Så skal de tre senen (jeg sikkert hadde trengt et annet sted) gjennom hullene og lage noe som ligner et korsbånd. Jeg ser for meg kirurgene som de to gode naboene. |
Nå skal jeg lage eplepai, det er jo høst. Dere burde forresten se Adams æbler. Det er slik en fin film. En av de bedre, kanskje den beste. Adams Æbler er endnu et skud i bøssen af tossede tilstedeværelser som vender og drejer sig i omsonst dialog og voldsom vold. Alt sammen dog på den humoristiske måde. Skud i bøssen høres veldig ut som skudd i søpla, men den er virkelig god! Mads Mikkelsen er virkelig god. Han er en av de bedre, kanskje den beste.
Nei, får vel gå og skrelle noen epler.
Jeg blir selvfølgelig aldri lei av å høre om kneet ditt. I går laget jeg en vidunderlig eplekake. Mandelbunn (mandler, eggedosis, meierismør, hvetemel, fløte) med vaniljekrem oppe. Oppå vaniljekrem la jeg eplebåter som var stekte og rullet i kanel og sukker. Rett før servering varmet jeg den i 5 minutter i ovnen. Mmmm.
Stortåa. Jeg mener; hvor ofte har du egentlig behov for å trekke den sammen slik at foten din blir nei, ikke en knyttneve men en knyttfot? Bare prøv. Den eneste gangen er kanskje for å trekke den unna et bordben som står i veien, og da er det allikevel alltid for sent, noe alle og enhver vet. Der har du den ledige senen din. En litt løs og ledig stortå, mot et velfungerende kne.
Mat ja. Dagens var lammelår, uthult ved beinet, og i hullet staket jeg opp masse frisk timian, rosmarin og persille og hele hvitløkbåter. Deretter gikk jeg over låret på utsiden, skar bittesmå sprekker hvor jeg førte inn langsdelte hvitløkfedd og finhakket blanding av timian og rosmarin. Deretter lukket jeg det ved å frese det i svær panne, og så inn i ovnen for å godgjøre seg på relativt svak varme en stund, på en seng av oppskåret sjalottlauk og gulrot. Saftige greier med fløtegratinerte til, sammen med grønnsakene fra langpannen og en deilig veltilpasset sjysaus.
Løs og ledig stortå. Hrmpf!
Jeg for min del liker godt å lese om dillene dine! Nam-nam!!!
Åh, Avil! Du får meg til å fnise så ukledelig rart.
Stortåa er heilt sentral for å halde balansen.
Operasjonen høyrest primitiv ut, men kirurgar er primitive. Deileg ufølsomme og primitive snekkarar.
Kanskje sa eg berre det fordi du snakka om Mads Mikkelsen.
Som ikkje er ufølsom eller primitiv, altså.
Nå skjedde det noe underlig.
Eplefilmen er super. Jeg putter aldri hele hvitløksfedd i lammesteken. Ikke halve heller. Siden jeg liker steken rosa tenker jeg at hvitløken ikke blir stekt inni der, og at den bare gir kjøtter smak av rå hvitløk. Og det vil jeg jo ikke.
Kne, ja. Jeg har skuldre. Skuldre hvor brusk og ben forvitres. Som på en gammel dame. Jeg hadde egentlig time til MR i neste uke, men sykehuset mener at en hos de er de flinkeste i verden på dette, så de avlyste timen og satte meg opp på en ny hos flinkisen. 17. desember. Så frem til 17. desember skal jeg liksom ikke røre en pc. Eller sleiv. Eller støvsuger, eller treningsapparat.
Jeg er som deg når det gjelder støvsugeren. Skal liksom ikke røre den.
Jeg er som deg når det gjelder steken også, og du skal ikke røre en pc altså?
Nei, jeg holder meg unna PC’en. :stolt:
Er det rart jeg trenger en katt?
Sønnen min hadde nettopp i hjemmelekse å lage noe fra det de har lært på heimkunnskapen. Han lagde eplekake. Verdens beste! Jeg åt kake i flere dager her… du verden, det gjorde godt. :)
Adams æbler er en av mine aller største filmfavoritter. Herlig historie, fantastisk bra skuespillere og noen av de morsomste replikkene jeg har hørt på film noen sinne!
Lykke til med kneet ditt, det høres ikke spesielt behagelig ut. Men kanskje du etterpå kan sitte i hagen og spise cowboytoast? I hvert fall sitte i stuen og spise eplekake. :)
Flinke Suz!
Det er så sant, Lothiane! Det er den fineste filmen. Jeg har sett den om og om igjen, men det er ingen som skjønner meg når jeg sier “men jeg fikk stress!!” .
Takk for lykke og cowboytoast!
Hahaha, jeg fikk stress, han kom jo der med sitt psykopatkne!
Jeg ler meg ihjel av sånne kommentarer, men de fleste ser bare rart på meg og. :)