Skapet skulle bli en strålende lysfontene skapt av en mann med hvite hansker og lykke i blodet. Han var i gang med hyllen for dyr og fugler og skulle løfte enhjørningen på plass, da den glapp fra hanskene og falt i gulvet. Med et skrik falt han ned på huk og løftet den opp til seg. Hornet i pannen var borte, men ellers var den hel. Den var hel, men bare som en hest. Det magiske ved den lå igjen på parketten.
Filmatiseringen blir litt som en dvergvedder uten ører.
Åh. Du har rett. Den mannen er verkeleg ein dvergvedder utan øyrer.
Det er ingen som forstår meg.
Hehe. Jeg gleder meg i alle fall til fortsettelsen i morgen, selv om jeg hva som skjer.
Jeg gleder meg også, men jeg blir fryktelig snurt om jeg ikke får se så mye som en bitteliten Swarovskifigur.
Det er klart vi må få se dem. Figurene er jo kjempeviktige metaforer.
Jeg skjønner. Filmen har ikke sjans til å få med seg alle de fine nyansene som boken skaper inni oss.
Men den kan skape noe som boken ikke klarer, gjennom bilder og lyd.
Jeg skal se andre episode i morgen.
Jeg tror ikke det blir noen figurer jeg, Espen. Han filmmannen har ikke skjønt hvor viktige de er.
Alle er dumme når jeg er sur, men Goodwill skjønner selvfølgelig. Jeg er i grunnen godt fornøyd med det.
Eg ser du har det vondt.
Nå vet jeg ikke helt hvem du mener med “han filmmannen”, og heller ikke hvorfor du tror at figurene ikke kommer med. Vet du noe vi ikke vet, eller er det bare noe du tror?
Når det gjelder filmatisering av bøker, så er det jo alltid slik at filmversjonen må utelate en hel masse. Men man må bare ta det for hva det er, synes jeg. Jeg ser det mer som en slags illustrasjon til bøkene.
Jeg vet bare om en eneste filmatisering som nesten, men bare nesten, kan komme opp mot bøkene og stå på egenhånd, og det er Ringenes Herre.
Mitt vokabular er litt snevert, du får unnskylde. Med “filmmannen” mener jeg “regissøren”. Krumme har kjøpt billett til Erlend. Erlend tørket støv av Swarovskifigurene før det. Jeg tror filmmannen gir fullstendig blanke i Erlends enhjørning.
Herregud så grinete du er altså. Du kunne vel sagt det med en gang.
Hut deg ut av bloggen min hvis du skal være frekk! Dette er ikke en hvilken som helst surmaga blogg. Makan!
Neppe. Jeg liker meg her nemlig.
Det er eg som har surblåggen. Dette er feelgoodblåggen.
*fastslår*
Ser jammen meg ut til at du får rett angående figurene, men jeg synes serien er bra likevel.
Jeg er litt i tvil om hva jeg syns. Jeg tror kanskje jeg er litt skuffet.
Foreløpig er det ganske dystert, men det husker jeg at jeg syntes om boka også. Det var først langt uti jeg følte at jeg virkelig ble grepet av den. Men jeg tror den langsomme og litt tunge starten er nødvendig for å komme under huden på handlingen.
Jeg syns de beskriver persongalleriet veldig godt, alle sammen egentlig…
God morgen, Goodwill! *kvitre*
God morgen, Mona!!
*småspurven gjeng i tunet, og tippar korn, og tippar korn*