Jeg er flink med kart og har god retningssans
8. oktober 07 av Mona
Etter å ha tilbrakt trettiåtte timer på/til/fra jobb denne helgen, har jeg bare hendelser fra jobben å komme med. Jobben i seg selv er ikke noe så snakke om, men jeg kan snakke om pausene. Lørdager og søndager har vi to timer pause midt på dagen. Lørdagens pause husker jeg ikke.
Vi spilte volleyball i går. Knærne mine ser ikke ut! Når jeg spiller ballspill får jeg brannsår og blåmerker på knærne. Det skulle ikke forundre meg om jeg får det når jeg spiller bordtennis også. For meg er ballspill synonymt med å slenge seg. Det gjelder forresten ikke bare ballspill, det gjelder all slags sport.
Volleyball i pausen. Ballen kom mot meg og Morten ropte kast deg. Og jeg skal si deg jeg kastet. All fokus på ballen ble borte. Jeg tok sats, kastet føttene i været og la all tyngden på knærne. Det er som om jeg glemmer ballen. Dunk!
Føler meg som et hamster som kaster hodet bakover og knekker nakken i selvforsvar. Sport ligger ikke i min natur. Fetteren min hadde hamster, han. Han badet den, og da kastet den hodet bakover så nakken knakk. Den ble liggende på rygg med bena i været og ble aldri kvitt den stillingen.
Jeg har brukket nesa to ganger. Den ene gangen i skiløypa, den andre gangen da jeg bedrev turning på to jernstenger som nok var til for teppebanking. Det er skikkelig vondt å brekke nesa. En gang i gymsalen varmet vi opp med hund og hare. Jeg var hare, hunden var etter meg. Så jeg kastet meg og brakk foten.
Jeg tenkte jeg skulle skrive at løping passer best for meg. Det er ikke helt sant, jeg tråkker over nesten hver gang. Det gjør ikke vondt lenger, for jeg har gjort det så mange ganger. Ligamentene mine er utslitt, heter det. Jeg tråkker over og går på trynet. Det er flaut, så jeg er på bena igjen så kjapt at nesten ingen merker det. Hva skjedde’a?
Skjedde..? Nei, jeg bare.. det skjedde ikke noe. Skal vi snakke om det som skjedde eller skal vi løpe liksom?!
Dagen i dag er en god dag. Det er ingen grunn til å snakke om pausen på søndag når det finnes en dag i dag. Jeg har kaffen min, bloggen min og mitt gode humør.
Hehe. Glimrende! Kanskje noe som prøver å fortelle deg at du bør vurdere om ballspill og løping virkelig er de beste fysiske aktivitetene for deg? :)
Spiller dere sammen med de innsatte?
Jeg har to sider.
Den ene er at jeg ikke er skapt for sport.
Den andre er at jeg er paranoid.
Innsatte?
Nei, altså jeg bare tok en råsjans på at du jobber i et fengsel eller noe lignende, for jeg har lurt litt på hva det er du jobber med. Tidligere har du nevnt noe om at omvisning på jobben startet “utenfor muren”, du er offentlig ansatt og har en lenke til Kriminalomsorgen i sylterullen. Men det kan virke som jeg dro forhastede slutninger, og skulle vært litt mer tålmodig. :)
Jeg syns du er en ekte Sherlock Holmes, jeg! :-)
Etter den traumatiske helgen syns jeg du fortjener en diger
*KLEM*
Whoohoo! *stolt* :)
Men si meg - er du like løpegær’n som de gutta på bildet? ;-)
Nei, det skulle tatt seg fint ut i måneskinn.
De menneskene er riv ruskende gale og løper over lenger tid enn jeg greier å holde meg våken.
Takk for *KLEM*. :-)
(Jeg tror ikke jeg tør å skrive mer, jeg. Det er så veldig mange mennesker.)
Det var godt å høre! Selv om jeg løper mye er jeg ikke på langt nær så gal som dem!
Men du må ikke være redd for å skrive! Hvis det er mange innom her så er det fordi de liker å lese det du skriver. Slik som jeg :-)