Rabbagast feirer halvtårsdagen til blåggen sin i dag, og ber andre blåggarar skrive om Det gode liv. Slik startet Avil posten sin i dag, og jeg dilter etter som seg hør og bør. Antagelig burde jeg brukt noen timer på dette, for å unngå klisjeer, og virkelig tenkt. Men så er det jo slik for meg, at jeg har det best når jeg slipper nettopp det. Her er jeg nødt til å tenke med magen, så det kan bli litt innviklet. Jeg prøver.
Det Gode Liv. Det gode liv er å ha muligheten til, i den forstand av å være fri. Jeg setter umåtelig stor pris på frihet. Det å kunne gå i skogen hvis jeg vil. Selv om jeg gjør det for sjeldent, er tanken på ikke å ha den muligheten helt uutholdelig. Det er godt å kunne være alene om å bestemme over seg selv.
Familien selvfølgelig. Den er jo alt. Ikke alt fordi venner, kolleger og mennesker generelt ikke betyr noe for meg. Men uten familien er jeg ingen ting. Det er selvfølgelig fordi jeg allerede har den, og hvis jeg noen gang blir stående uten, er det fordi jeg har mistet den. Hvis jeg mister den, er jeg sterk i troen på at det aldri mer ville bli noe gode liv. Å kunne steke vafler og lage kakao til en liten gjeng som har vært på skitrening, er en ørliten del av det gode livet. Vissheten om at dette også skaper gode minner for mine barn – som igjen skaper det gode liv for dem – gjør at den lille delen av det gode livet blir enda større for meg.
Å kunne sitte og skravle i timevis og bare være meg selv. Spise god mat, drikke vin, le. Det gjør det godt å leve. Og det fyller opp på en måte. En kveld med venner har jeg i meg i flere dager, det er en slags rus. Vissheten om at man kan stole på sine venner, vite at de liker meg som jeg er.
Å savne noe. Det å kunne tenke tilbake til deler av barndommen for eksempel. Jeg savner å sitte på benken under furua sammen med morfar. Jeg savner at mormor kommer ut og kjefter på oss fordi vi har for lite klær på. Jeg savner å gå inn sammen med morfar mens vi sammen skrur fingeren mot hodet for å bekrefte overfor hverandre at mormor er korka. Og jeg savner at hun har laget ostesmørbrød til oss som er klare når vi kommer inn. Slikt savn, og slike minner, er en stor del av mitt gode liv. Selv om det er vondt å tenke på likevel.
Jeg setter så pris på at alle i familien er friske, at venner og kolleger er friske, at jeg er frisk. Det er så mye trist. Det Gode Liv handler veldig mye om å være frisk. Og så handler det om ikke å ha for mange bekymringer. Hadde jeg fått vite at noen av mine barn ble mobbet på skolen for eksempel, jeg hadde vært så lei meg. Så lei meg at det ville spist opp en stor bit av det gode livet. Om noen jeg er glad i har det vondt, utroskap og tap. Det er så mye.
Det er dette tapet som går igjen. Alt jeg har, men som kan mistes. Minnene forblir, det er fint. Det gode liv for meg er nok rett og slett det jeg har. Alt som gjør at jeg er meg. Jeg kan leve godt så lenge jeg er hel, med alt jeg har av stort og smått.
Det forundrer meg at jeg ikke har mer materielt med i denne posten. Kanskje det betyr at jeg greide å gå helt, helt innerst for å finne Det Gode Liv.
Takk, Avil, for at du er til. Gratulerer med halvtårsblågg, Rabbagast.
Det er så mye mer, jeg får nesten dårlig samvittighet for alt jeg ikke tar med.
Fjellet. Å gå på fjellet, drikke vann fra små bekker, fiske ørret, tenne bål, spise ørreten, stirre på bålet.
Våren. Å følge med på bjørka, se utviklingen fra dag til dag. Trekke inn vårluften og kjenne små blaff av lykke.
Høsten. Å kose seg inne, høre regnet, se løvet som flyr. Trekke inn høstluften og kjenne små blaff av lykke.
Gjærbakst. Å sette seg med en bok og spise nybakte boller. Trekke inn luften av gjærbakst og kjenne små blaff av lykke.
Å åpne en ny kaffepose. Trekke inn luften.
Jeg syns bildet viser en som lever det gode liv, jeg :-))
Takk for at du er til, Mona. *rørt*
Det gode liv er muligheten til, er ganske godt sagt. Jeg er enig. Det gode liv er når kalenderen på mobilen min sier “Ingen avtaler”. Det gode liv kan være mangt, og du får med deg mye – og hvis man synes at det gode liv kan være mange ting, også minner (som ingen kan ta i fra deg), så betyr det vel at du har det ganske bra?
Takk for en fin tekst, Mona, mitt nye, spennende bekjentskap!
[...] “Det Gode Liv – en slags gratulasjon” på Bamboosa Jeg savner å sitte på benken under furua sammen med morfar. Jeg savner at mormor kommer ut og kjefter på oss fordi vi har for lite klær på. Jeg savner å gå inn sammen med morfar mens vi sammen skrur fingeren mot hodet for å bekrefte overfor hverandre at mormor er korka. Og jeg savner at hun har laget ostesmørbrød til oss som er klare når vi kommer inn. Slikt savn, og slike minner, er en stor del av mitt gode liv. Selv om det er vondt å tenke på likevel. [...]