I dag er jeg en tenker. Jeg kjente det allerede før jeg stod opp. Ikke tenker i filosofisk forstand altså, litt mer som en tenkende livmor.
Dagen er helt uten planer. Det er ikke lenge siden sist jeg hadde en slik dag, men jeg vet å sette pris på dem. Jeg våknet av at jeg planla lykke. Ut for å kjøpe luer. Bare det, liksom. All verdens tid til å kjøpe luer.
Voks. I dag skal jeg bedrive egenpleie, hele ansiktet består av øyenbryn. Det er så sinnsykt vondt. Jeg satt en gang på gulvet på badet i bare nettoen. Når man har vondt, svetter man. Jeg satt altså slik og nappet, og plutselig skled jeg i min egen svettepøl og fikk hodet slengt inn i badekarskanten. Tenker du er glad for den trivielle informasjonen.
En tenker altså. Jeg lurer på når man skal slippe taket og når man skal kjempe. Hvordan vet man det? Hvor kjenner man det? Er det en tredveårskrise som har tatt hånd om meg? Som jeg nevnte, dette er ingen filosofisk dag. Når begynte jeg å tenke via livmoren? Og hva får en tilsynelatende kynisk og desillusjonert jente som meg selv til å tenke sånne tanker? Jeg tror ikke jeg liker det. Og hvis det er denne bloggingen som gjør det, må jeg begrense den. Dette finner jeg meg ikke i.
Man skal kjempe dersom man syns at det man kjemper for er verdt å kjempe for. Hvis ikke kan man bare la det fare.
Tanker er selve eksistensen, tror jeg. Jeg tror ikke man skal kjempe for å begrense tenking. Snarere tvertimot.
Ein må velge sine kampar.
Jeg tror ikke jeg ble noe klokere, jeg. Men tusen hjertelig takk for noe som sikkert var hederlige forsøk. Begge to!
Du Avil! Jeg har tenkt på en sak.
Du vet jo hvordan det er med meg og fora. Så ble jeg glad da vet du, for at jeg kunne lage bamboosaen. Jeg er ikke så veldig bevandret enda, det er trygt og fint her inne. Jeg kunne telle på to hender hvor mange blogger jeg hadde kikket i. Men så tok jeg meg en tur nå i kveld. Det tok jaggu ikke lang tid før jeg pilte hjem igjen.
Det er jo sånn i bloggene også! Noen ligger på rygg, andre sparker. Syt, klag og heksejakt og alt sammen. Er det virkelig? Jeg er den naiveste. Bloggen er huset mitt, tenkte jeg. Hvis noen kommer inn her med grus under skoene altså! *rynkebryn*
Jeg har kjøpt luer, veldig mye frukt og nå tasser jeg rundt i strømpebukser. Høres ikke det fint ut?
*tar av meg skoene før jeg lister meg inn*
Kommer Avil i forkjøpet, jeg!
Det fine med bloggen er at du definerer selv hva den skal være. Den er din og bare din, og kommer det noen og lager bøll så trenger du ikke slippe dem til.
Det var det jeg gjorde med mitt lille hjertesukk her om dagen, der fryktet jeg at det kunne komme noen og lage ubehageligheter. Derfor stengte jeg for kommentarer så den sto som en ren ytring.
At jeg senere åpnet den var fordi jeg skjønte at det ikke var så mange som leste bloggen min likevel!
Men Mona, jeg syns Bamboosabloggen er super, jeg! :-)
Tusen takk! *rosa*
Aha! Jeg har dessuten skjønt at jeg kan slippe inn enkelte og luke ut andre. Det skal jeg ha i bakhodet til jeg blir varm i trøyen. Men jeg er ikke så hårsår. Er litt blaffen, jeg.
Jeg har som du skjønner slettes ikke definert noe, men jeg har tenkt å gjøre det snart. På en annen side er sikkert det meste definert allerede, helt over hodet på meg. Ja, at det ikke blir noen definisjon altså. At det bare blir pinnsvin i gresset og avslappet uten at hodet er med. Liker det best sånn. Det er fint å kunne lese sine ord for så å se hva man faktisk har tenkt.
Det var i grunn litt dumt at du stengte for kommentarer, for jeg hadde så innmari mye på tunga!
Noen ganger er det greit å ikke lese det man har skrevet. *skuler*
Det er jo sånn i bloggene også ja, men det er bare å blåse i vet du. De aller fleste driver dessuten ikke på med krangling og syting men har det bare koslig på sin egen og noen få andre utvalgt tuer.
Så bare ta det kuli du, Bamboosa ser dessuten ut til å bli en ordentlig fin liten tue, så hver gang det stormer litt der ute så skal jeg skynde meg å løpe hit tenker jeg. (men huske å ta av meg på beina da!)
De beste postene syns jeg det blir når jeg bare starter å skrive uten å ha tenkt noe særlig på forhånd. Da bare strømmer tankene gjennom fingrene, over tastaturet og ut på skjermen, helt ubesudlet av noen som helst strategi.
I hvertfall noen ganger.
Noen andre ganger derimot, blir det bare tull.
Men det gjør ikke noe, for da kan jeg slette!
Eg tenker sånn, Mona, at eg og du er så fryktelig urgamle på internett og har sett så mange folk krangle om alt.
At me treng ikkje bry oss lenger. Me kan berre lage våre eigne små univers i blåggane våre.
Eg har hatt blågg sidan januar og enno har det ikkje vore ein einaste krangel på blåggen min.
Endå eg har skrive om alt mogleg.
Folk er jo folk overalt, men det fine med å snuble over ein krangel på ein blågg er jo at ein kan gå ut igjen og ingen veit du har vore der.
På forum var det mykje vanskelegare å oversjå det.
At ikke jeg begynte med dette for lenge siden! Hvorfor sa du ingen ting, Avil? Dette er jo så fint.
Og Goodwill! Det er alltid sånn med meg. Ingen strategi, bare alt jeg tenker. Skal love deg at jeg har fått mye pepper for akkurat det altså.
Skal ta det kuli jeg, Hjorthen! Jeg er er jo egentlig ikke en marsipangris. Kom hit du, når de er dumme der ute! :-)
Det kimer litt i bjella når jeg ser hvor mange som har vært innom bare på disse få dagene. Men så trøster jeg meg med at det tross alt bare er et fåtall av dere, og at dere nok har vært her hundre ganger hver.
Om nokon er her hundre gonger på ein dag ville eg nesten kalle det ein usunn interesse.
Heller det! *skylapper*
Hvor mange ganger er akseptabelt da, Avil?
Pr dag?
Eg satsar på at ein tjue-tredve gonger er heilt akseptabelt.
Hundre går veldig fint, Goodwill! Ikke hør på henne.
Heil rett, ikkje høyr på meg. Det med usunne interesser var flåsete og berre tull.
Da hører jeg på dere begge :-)