Hadde Charles Robert Darwin levd i dag
26. september 07 av Mona
I dag var jeg så trøtt på vei hjem fra jobb at jeg nesten kjørte av veien og døde momentant.
Jeg pleier ikke å snakke i telefonen når jeg kjører bil, men i dag ringte jeg min mor. Sa hun måtte snakke litt med meg så jeg ikke sovnet. Hun sa hun hadde det travelt, var på vei fra jobb. Lurte på om vi kunne snakkes litt senere i kveld. Det er enkelte som aldri skjønner budskapet. Jeg ringer ikke fordi jeg har lyst til å snakke.
Dette holdt meg irritert såpass lenge at jeg var våken, klar og orientert i godt og vel en mil.
Jeg ringte min fetter, kjent for mange som Åme. Åme er på jakt i dag. Jeg forklarte situasjonen og bad han løsne et skudd inntil telefonen slik at jeg våknet. Åme sa han så på telefonen en stund da den ringte, så at det var meg. Han vurderte å legge telefonen på en stein, sa han. Legge telefonen på en stein og skyte den i filler.
Jeg kjenner en som heter Leif Arne Brekke, han er kollegaen min. På fredag fikk han kikke på bloggen, for da var den helt ny. I dag spurte jeg han, foran ganske mange andre kolleger, om han hadde vært innom og kikket igjen. Leif Arne Brekke svarte, foran ganske mange andre kolleger, at “om jeg har vært innom bloggen din? Du skriver sånn, du: Jeg syns jeg hører det rasler i gresset utenfor. Jeg lurer på hva det kan være. Kan det være..? Jeg tror kanskje det kan være et pinnsvin. Ja, det tror jeg det er. Jeg tror det er et pinnsvin som rasler i gresset her utenfor! Nei, jeg har ikke vært innom bloggen din siden fredag!”
Jeg vet ikke helt, jeg.
Hei du Leif Arne Brekke! No når du googlar deg sjølv: Du eig ikkje sans for kvalitet. Du har ikkje noko litterært blikk. Du er ein stubbe, Leif Arne Brekke.
Seks dager som blogger, og jeg har gjort meg noen observasjoner. Bloggere sakser blant annet fra aviser.
Jeg debuterer som avissakser med to små linjer fra Drammens Tidende, publisert 09.09.07 klokken 05:00.
Leif Arne Brekke og Henning Martinsen måtte alle i dopingkontroll etter 2-0-tapet. Henning fikk presset ut et par dråper, mens Trond og Leif Arne ikke får det til.
*ler meg fillete*
Så fin okserull! *rørt*
Jeg skjønner ikke bæret, Avil og Mona. Fint om noen gidder å informere meg før jeg går helt i bringebærfrø… Fin okserull??
Det er da virkelig ikke noe å gå i frø for, nissemann. Avil prøver bare, på en litt keitete måte, å si at hun syns du er fin.
Har badet, spist havregryn, knytt slips og kledd på meg. Jeg vil gjerne at dere ser på klokkeslettet for denne posten. Sånn har jeg det.
Og nå er jeg for sent ute.
Nei, altså, eg oppfatta det slik at Mona reint faktisk og på ordentleg held på med joleførebuingane sine. Då ho såg ein nissemann kom ho brått på korleis ho ville pynte okserullen.
Men sidan du oppfatta det slik at ho snakka om blåggrull, og det dessutan vart snakk om kjønn og besøk, endte Mona opp med å kalle blåggrullen sin for okserull her inne.
*pedagogisk*
Hun har rett, nissemann! Det er syltesesong vet du. Okserull, nissemann, persilledusk og god jul!
Noen menn er nisser hele året… Men jeg kan sikkert brukes som julepynt også, så gammel som jeg har blitt. Dermed har jeg tre oppgaver til jul: Juletreet på rot, den siste julepresangen lille juleaften, og pynte opp på okseruller rundt omkring. (Det er forresten en bloggrull, selv om du kaller den en okserull…)
Minner meg selv på å holde et øye med denne svært lovende nykommeren!
*svært lovende nykommer*
Noen ganger tar jeg meg selv i å bedrive undertrykt knising. Som nå.
Det er så fint at det er mogleg å vere ung og lovande sjølv om ein er gått skikkeleg lei på andre arenaer.
No er eg sjølvsagt veldig nøgd med å ha forsynt blåggen din med skildring øverst. *stolt*