Omvisning, brunørret og pølse
23. september 07 av Mona
Uansett hvor mye klokken måtte være, uansett om det ligger an til å bli en aldeles makeløs dag, er det alltid vondt å bli vekket av vekkeklokke. I dag vekket den meg halv ti, ti over halv ti, ti på ti og ti. Krøket meg ut av sengen, knurret litt, og så var dagen igang.
Jeg tok med familien på jobb for omvisning. Det er ingen ting å si om besøket på jobb, det var et helt alminnelig besøk. “Så hvorfor skriver du om det?”, tenker du kanskje. Vet ikke bedre, er jo så fersk.
Dro hjem.
Dro ut igjen.
Barna skulle være alene hjemme hele kvelden. De skulle lage mat, vaske seg, pusse tenner, rulle seg til pølse. For første gang. Tom hadde invitert til middag. Vi spiste brunørret. Det er natta, klokken er to.
Du kunne jo fortalt litt mer detaljer om besøket på jobben syns jeg.
Vi møtte opp utenfor muren klokken ett. Jeg ble med en kollega til gymsalen for å sette frem stoler. Etter en stund kom de pårørende. Vi fortalte litt om jobben. Så gikk vi gjennom avdelingene, tegnet og forklarte. Vi drakk kaffe, spiste boller og dro hjem.