Arbeid og store prøvelser forhindrer melankoli

…og jeg har hatt tre dager fri!

Ljos

Drit i vårens første hestehov, gåsunger og vassen KvikkLunsj i råtten snø, var det en som sa. Pakket ned badetøyet og dro til Stoppen. Stengt grunnet stevne. Dro ned til elven, spiste is og vasset i råtten snø.

Gåsunger minner meg om noe. Jentungen trodde lenge at kyllingene ble klekket på trær, nettopp som gåsunger. Det som er mer forunderlig er at hun trodde Honni-korn var humler. Hvem er det som fanger alle humlene, sa hun og stirret ned i frokostbollen. Hun sier fremdeles hummelkorn. De røde danske pølsene har jeg visst sagt at vokser på trær i Danmark. Da vi kom til Køben ble hun veldig, veldig skuffet.

Når vi snakker om Danmark. For mange år siden fikk vi nye naboer. Ei dansk og ei norsk dame. Eldstepoden lurte fælt på disse to damene. Han spurte og grov, lurte på om de virkelig var kjærester. Det kunne gå noen dager, og så spurte han igjen.  En dag stod han foran oss, og vi måtte nok en gang svare at joda, de var kjærester! Han så tomt ut i luften, snudde på hælen og gikk. Så sukket han og sa høyt til seg selv, bare for å bekrefte det en gang for alle; Én norsk og én dansk..!

Jeg har en venn, Kristine heter hun. Hun har skrevet en bok, Song for Eirabu.

For første gong på mange år kjem no endeleg norsk, fantastisk litteratur skrive for vaksne, av svært høg litterær kvalitet. Psykologen Kristine Tofte har med Song for Eirabu skapt eit fiktivt univers med utspring i norrøne mytar, som ho har fylt med kvinnelege hovudpersonar, offerprestinner, gudar og mytiske skapnader. Tofte har eit sikkert og litterært språk, og med sin psykologiske innsikt gjer ho kampen mot verdas undergang både levande og gripande for lesaren (Tiden 2009).

Boken er veldig gripende, jeg har fått et fjell oppkalt etter meg. Kanskje ikke hele fjellet, men fjelltoppen. En hel tind. 

Fy faen så deilig det er med vår!!

Jeg  har mye å rette opp i fra vinteren som har gått, det hender jeg roter det fryktelig til. Disc cleanup. Og nå; vårens første hestehov, gåsunger, vassen KvikkLunsj i råtten snø, og bok på vei.

Snømenn og store gutter

Var litt sjuk i dag da femten tusen skigåere tok turen over fjellet. JEG HAR GÅTT BIRKEN, JEG. Birken er en sånn greie man kan skryte av ved enhver passende anledning. Det hender jeg skryter av det når det ikke passer seg også, som når noen snakker om at de har meldt seg på til Den store styrkeprøven, for eksempel. Jasså, sier du det gitt. Har gått Birken, jeg.  

Minstepoden er åtte år i dag. Pappa, poden og vårjevndøgn. Det er dagen i dag som bestemmer når påsken kommer. I dag står solen senit over ekvator, og nå skal du høre. Første påskedag er første søndag etter første fullmåne etter bursdagen til pappa og minsten.  

Hvis du har hjerne til det; Senit er det punktet på himmelen som er loddrett over observatøren (Elevasjon 90°); det vil si forlengelsen av en linje trukket fra planetens senterpunkt, gjennom observatøren og videre ut i verdensrommet.

Snart ligger vi som slakt i hagen. Det finnes sikkert hundrevis av bloggposter som handler om at våren er i anmars. Lydbøker er ikke så skumle når det er lyst og man kan være ute. Jeg har spart Snømannen til sommeren. Jeg har prøvd noen ganger i vinter, men hver gang har jeg kastet fra meg øretelefonene fordi den er så forskrekkelig skummel. Heter det virkelig øretelefoner? Høretelefoner? Samma. Nå ble jeg så opptatt av denne terminologien at jeg glemte hva jeg skulle inn på. 

Jeg så Menn som hater kvinner denne uken. Bra var den, men jeg burde tatt med meg smågodtet hjem. Rart med det. Dropper å ta med smågodtet, for hvis jeg tar det med meg spiser jeg det bare opp. Det ender selvfølgelig med at jeg tenker så mye på det smågodtet at jeg må gå og kjøpe smågodt. Og når jeg skal kjøpe smågodt, kjøper jeg ikke så mye smågodt som var igjen fra kinoen. Jeg kjøper like mye smågodt som jeg kjøpte før filmen. Når jeg legger meg, kaster jeg resten av smågodtet, for ellers spiser jeg det opp dagen etter. Du kan tenke deg fortsettelsen selv når du får igjen pusten.

Lydbøker er en fin ting. Og det var en fin bursdag. Mjuk om hjertet vet du. Nå skal jeg sette på Jenta som lekte med ilden og manne meg opp til en tur på rulla.

Jeg er ikke så glad i å sykle. I alle fall ikke rett frem eller i ring. Snart kan vi sykle i skogen, det er fint. For mange år siden var jeg en aktiv trialkjører. Dette skriver jeg kun for å fylle siden. Bildet ble hengende i løse lufta på en måte. Forhåndsvisning. Ikke verst.

Sola skinner og jeg er så glad

Fra klisjéer til skal-vi-kalle-det-kunst. Finn et tilfeldig bilde, gjerne her; explore last seven days. Tittelen på den første tilfeldige wikipedia-artikkelendu får, er navnet på bandet ditt. De siste ordene i det siste sitatet på random quotationser tittelen på ditt første album. Når du så schmæler dette sammen i Photo-noe, blir det et platecover.

Dette kan du selvfølgelig holde på med mens du sitter på rulla og trår. Eller du kan gjøre som meg, pusle med det samtidig som du dytter i deg nok et fylt påskeegg fra Freia. Tøft ikke sant?

Jeg husker da vi møttes for første gang
Det var sol og sommer og fuglene sang
Og jeg var full av dritt, og du var drita full
og det var kjærlighet ved første na na na na

Enkelte låter fester seg så veldig, men takke meg til Jokke. Nå  har jeg gått rundt med hobbiten på hjernen noen uker, etter å ha fått jevnlige oppdateringer via samband.

7.1 det er 9.0. Melder om sju-hundre-og-førti-sju-tusen-åtte-hundre-og-åtti-åtte stemmer til felegnukkeren. Å nei, nå er han her igjen! Sånt blir det påskeegg av.

Lang lukkertid

På jobb i dag satt det ei og bladde i et magasin. Hun sa Åh, det så godt ut! og viste det til gubbenikken som satt ved siden av. På motsatt side av bordet satt jeg. Det sprutet i kjeften på meg, jeg visualiserte de fantastiskeste retter. Fileter, stuinger, sjokolade. Tennene mine løper i vann, få se jeg også! Det var bare en god stol. Denne posten skal handle om sjololadeavhengighet.

I kveld har vi sittet og planlagt sommerferie. Må kjøpe kart i morgen. Begynne på Gjendebu kanskje. Fondsbu, Olavsbu, Besseggen. Hva sollyset kan gjøre med en grå mus’ psyke! Røysene i april, Villajoyosa i mai, Tromsø i juni, Jotunheimen i juli. Det aller beste er likevel skogen rett utenfor stuedøren. Tverken, Skimten, Hvalsdammen, unger med bare føtter over vannoverflaten. Mjuk igjen. Og Eidsvoll i august.

En liten tur rundt elven med sølevann opp til anklene. Vår i luften, men kneet stresser meg. Sitat Ali Kazim; Jeg fik stress. Du kigge selv, han kom med den knæ. Den psykopatknæ!

Treningsblogg je je je. Ikke nok med at jeg har sagt opp tv’n, men nå har vi vært uten vann i femten timer. Jeg tok en tur ut for å kjefte litt på graverne, men ute var så underlig. Det er vår nå. God kveld, godtfolk!  

Vi får ta det igjen!

M som i Meme

Kristine har utfordret meg i et tverrmedielt meme. Det høres ganske fint og flott ut syns jeg, og det handler i hovedsak om å finne på ord som begynner på samme bokstav som forbokstaven i eget navn.  Jeg syns ikke det er barnslig og meningsløst akkurat . Over til spillereglene.

Alle svar må vere riktige, ikkje finn på ord eller lyg. Om personen som taggar deg har same forbokstav i navnet sitt, får du ikkje bruke nokre av vedkomande sine svar. Du får heller ikkje svare med same ord to gonger, inklusiv ditt eige navn.

Med piggsko inn i solnedgangen

Mye er skjedd, det gjør gjerne det i løpet av et år. Det er ikke så mye å si rundt det, livet har det jo med å suse avgårde. Ett år eldre, fremdeles pur ung. Ny jobb, fremdeles i Staten. Ny dusjsåpe, men jeg har jo ikke sluttet å vaske meg for det.  

For Bamboosa blir det likevel store forandringer. Fra å være en renspikket feelgood-blogg til å bli en treningsblogg. Altså, ingen treningsblogg som bare en seriøs treningsblogg kan være, men en slik treningsblogg som passer for meg. Kanskje forandringene ikke blir så store likevel, når jeg tenker meg om. 

Med piggsko inn i solnedgangen. Jeg gremmes, og himler med øynene så det dirrer i hjernebarken. Jeg har alltid hatt litt plunder med innleggstitler. Og nå er jeg visst i ferd med å skrive meg bort igjen.

Det er ikke så lett å løpe i Drammen for tiden. Det er isete og glatt, og jeg løper med konstant stive ben. Selv med piggsko går det trått syns jeg, det er som om jeg ikke helt stoler på dem. Bamboosa – ein sånn treningsblågg. Jeg kutter ut tompratet i dag, og erklærer den for åpnet.